Inboundbloggen
Digitalleder
Vekstoppskrifter
Hubspotbloggen
Del.svg)
Del
På vår digitale konferanse «ikke vær redd for 2022» var vi så heldig og få besøk av en ekte retorisk ordsmed, Ida Seljeseth. Ida har en doktorgrad i retorikk og kunne fortelle oss at retorikk er en godtepose for oss som ønsker å kommunisere strategisk.
Retorikken har alltid vært knytta til styring og det å fatte beslutninger. Den oppstod fordi demokratiet oppstod. Da borgerne i Athen skulle fatte juridiske og politiske beslutninger i fellesskap, ble de avhengige av å kunne overbevise og la seg bli overbevist. Retorikken er læren om denne prosessen – om det å fatte beslutninger sammen. Dette er nyttige perspektiv for alle ledere og ledergrupper. Den får oss til å snakke bedre sammen og krangle bedre sammen, sier Ida.Aristoteles sa: «Retorikk er evnen til i enhver sak å se hvilke muligheter vi har til å overbevise eller overtale.»
Retorikken er derfor ikke så aktuell hvis det er snakk om saker der det kun finnes en sannhet, men saker som har flere sider, hvor vi prøver å finne ut hva som er rett eller galt, hva som er vakkert eller stygt, hva vi burde gjøre eller ikke gjøre. Retorikk er rett og slett en strategisk tilnærming til kommunikasjon som kom før alle de moderne kommunikasjonsfagene.
Den retoriske situasjon: en metode for treffsikker kommunikasjon
Lloyd Bitzer, amerikansk retoriker, sa «veien til god retorikk er å forstå den situasjonen vi skal ytre oss om.»
Vi er ofte veldig fokusert på budskapet og det vi skal formidle om faget vårt. Ida sier det kan være lurt å heller fokusere på hvilken effekt du vil skape. Hva vil du at folk skal tenke eller føle? Hvis du tenker på dette er det lettere å finne ut hva som er relevant, hva som er irrelevant og hvilket nivå det er lurt å legge seg på faglig. Når vi jobber med den retoriske situasjonen, jobber vi på tre ulike analysenivåer:
1. Det påtrengende problemet:
Hva er det du vil at skal skje? Høyere lønn? Latter? Sett fingeren på det du ønsker skal skje, så presis så mulig.
2.Det retoriske publikum:
Hvem snakker du til? Tilpass budskapet til publikum. Snakker du til et barn må det ikke være for komplisert. Snakker du til mer enn et publikum? Da må du tilpasse budskapet så det passer til alle.
3. Tvingende omstendigheter:
Det du er nødt til å ta hensyn til når du planlegger. f.eks pandemi, økonomi og tid.
De retoriske appellformene
De retoriske appellformene er en annen metode for overbevisning og består av etos, logos og patos.
1. Etos:
Etos handler om din troverdighet som menneske. Oppfatter folk deg som klok? Føler de at du vil dem vel? Vi blir ikke overbevist av folk vi tror prøver å lure oss. Vi kan skille mellom den etosen du begynner med og den du utvikler i løpet av den retoriske situasjonen. Den begynnende kan være ting som kjønn, hårfarge, hudfarge eller klær. Den som utvikles etter hvert handler om hvordan du utrykker deg, hva du snakker om og hva du ikke snakker om. Er du godt forberedt? Svarer du på spørsmålene? Alt er ikke tapt selv om du kommer inn med lav etos, men du må jobbe hardere.2. Logos:
Mange tenker logos bare dreier seg om fakta, men det handler om argumentasjon. Argumentasjonen trenger ikke være logisk, og den trenger ikke være sann. Den skal bare passe inn i publikummets verdensbilde. Det er for eksempel stor forskjell å argumentere for vaksinemotstandere og for vaksineforkjempere. Det man må gjøre for å få til logos er å vite hva publikum tror på, hva de begeistres av og hva de syns er fornuftig. God retorikk handler derfor mye om å tilpasse seg til det publikum syns er fornuftig, noe som er kontraintuitivt for mange tenker at retorikk handler i stor grad om å få folk til å mene noe annet. Skal du f.eks. gjøre en organisasjonsendring som en av dine ansatte ikke er så positive til, så får du ikke nødvendigvis overbevisningskraft ved å bare argumentere på hvorfor disse endringene er bra. Det er også viktig å møte argumentene med hvorfor du ikke bør gjøre organisasjonsendringen.
3. Patos:
Patos handler om å appellere til følelser. Det hjelper ikke om du har høy etos, hvis du ikke får publikum til å føle for saken, vil de ikke gjøre noe. De kommer ikke til å gidde, fordi de ikke er motivert til å gjøre endringen de blir bedt om. Patos er derfor helt nødvendig for å skape gjennomføringskraft. Patosappell handler om å appellere til folks frykt, redsel eller gjøre de oppmerksom på urettferdighet. Du kan også appellere til gode følelser som glede og lykke, men det har ofte ikke like stor gjennomslagskraft.
En smakebit fra den retoriske godteposen
Den retoriske godteposen er stor, den har blitt fylt på siden antikken, sier Ida. I godteposen finner du alt fra kroppsspråk, til hvordan vi kler oss, og hvordan vi argumenterer. Aristoteles har en liste på 36 argumentasjoner som virket fornuftig på hans samtid. Dette forandrer seg jo med årene, men i retorikken ligger det en svær pakke med ferdig definerte måter å forstå verden på, uavhengig av hvilket publikum du snakker til. Ida sier i foredraget sitt at hun ikke har muligheten til å gå gjennom alle, men hun deler sin favoritt: Prokatalepse.
Prokatalepse er å ta innvendinger på forskudd. For eksempel hvis du skal overbevise en venn som hater Halloween til å være med på en Halloweenfest kan du si "jeg vet du hater Halloween, men.." Da viser du at forstår den du snakker med, og de blir ofte rausere og uenigheten blir litt punktert, fordi den allerede mistet sin kraft. For å få det til må du forstå ditt publikum. Å tilpasse seg situasjonen er helt grunnleggende for å klare å kommunisere treffsikkert. Det er så mye usagt i arbeidslivet. Så mange mennesker som ikke byr på kunnskapen og innsikten sin, eller som brenner inne med såra følelser og irritasjon. Snakk med dine ansatte og let i godteposen etter gode måter å argumentere på.
Se hele foredraget til Ida her:
