7 buzzord fra styrerommet

Hvilke nyord har du hørt i styrerommet i det siste? Min erfaring er at administrasjonen, styreleder og styremedlemmer introduserer og diskuterer saker ved bruk av «buzzord» i nær sagt hvert eneste møte. Hvilke ord har da vært de vanligste på agendaen det siste året? Det finnes ingen vitenskapelig oversikt over dette, men jeg tror jeg treffer ganske godt med denne listen.

Hva er et buzzord?

Et buzzord er ifølge Wikipedia et ord eller en frase, nytt eller eksisterende, som blir veldig populært i en periode. Nye buzzord oppstår ofte fra teknisk terminologi, og blir gjerne omskrevet til en mer imponerende eller fasjonabel versjon. Kort sagt snakker vi altså om moteord, og styrerommet skiller seg ikke ut på noen som helst måte i den forbindelse – de brukes vel så ofte der.

1. GDPR

Antagelig har samtlige styrer i de større bedriftene i Norge blitt introdusert for forkortelsen GDPR i dag. Dette er EUs General Data Protection Regulation, som etter planen vil tre i kraft 1. juli 2018. De eksisterende reguleringer er fra 1995, og dette handler helt overordnet om lagring og behandling av personlige data. I praksis kan vi dele inn endringene som kommer i fire overordnede elementer;

1 Håndhevelse blir langt tøffere. Myndighetene vil få større ressurser, og bøtene vil bli langt høyere (opp til 4 % av omsetningen). Det er kun brudd på konkurranseretten som gir tilsvarende høye bøter innenfor EU i dag.

2 – Selskaper og organisasjoner vil i langt større grad bli holdt ansvarlige, og i praksis blir det tilnærmet omvendt bevisbyrde – du må bevise din uskyld i form av overholdelse av reglene. Endringene innebærer også at det kreves færre forhåndsgodkjennelser, i og med at selskapene selv må dokumentere overholdelse.

3 – ”Privacy by design”. Alle organisasjoner må gå gjennom hvordan data lagres og benyttes i organisasjonen. Her er det meget viktig å understreke at data fortsatt eksisterer i analog form også, dvs. på papir. Enkelte har en tendens til å tenke IKT når de leser ordet data, men her er det fortsatt mye som ikke er digitalisert, som også blir omfattet av lovendringen. Når man har dokumentert lagring og bruk, må man undersøke helt spesifikt om den måten man i dag bruker og lagrer dataene tilfredsstiller de nye kravene til GDPR.

4 – Individet først! De nye reglene gir makt til privatpersonen ved å plassere individet i senter for informasjonsvernet. Det er kanskje skrevet mest om muligheten til å slette egne data, eller det som kalles ”right to be forgotten”, men her er det faktisk ingen store endringer fra tidligere regelverk. Den store endringen er retten til å ta med seg alle data som er lagret, fra en leverandør til en annen (dataportabilitet), slik at du som forbruker langt enklere kan bytte alt fra mobiloperatør til forsikringsselskap, og ikke minst bank. På de sistnevnte området er vi nordmenn fortsatt meget konservative.

2. Inbound marketing

Det er alltid en «kamp» om å få styrets oppmerksomhet. Administrerende direktør prioriterer ofte i samarbeid med styreleder hva som skal opp på agendaen i styrerommet. Alle de større funksjonene i bedriften er gjerne innom styret i alle fall en gang i året, og markedsdirektøren har i flere år benyttet sin tilmålte tid til å få styret til å forstå forskjellen mellom en merkevare og et varemerke.

Videre har markedsføringsfaget i stor grad handlet om medieprioriteringer, produktutvikling, logoer og i de siste årene ikke minst bruken av sosiale medier (spør markedsdirektøren om hvor mye dere brukte på Facebook og Google i 2015, og sammenlign det med beløpene dere brukte i 2017!). 

Jeg vil tro at 2017 var det året hvor ordet inbound marketing for første gang ble introdusert for de fleste styrer, og fortsatt er det nok de færreste som helt har forstått hva dette går ut på. Ikke minst er det helt åpenbart fortsatt en lang vei å gå før man forstår hvilke store endringer denne måten å drive markedsføring på vil føre med seg når det gjelder prioriteringer av markedsmidler. Jeg tror at ordet vil holde seg på topp 10 buzzord-listen i flere år fremover.

3. Outsourcing

Det er noen år siden dette begrepet ble introdusert, og det er i meget aktivt bruk fortsatt. Vi har lenge diskutert hvordan vi skal outsource driften av IKT-systemene, og med dagens raske utvikling relatert til sky- og abonnementsløsninger, så ser det ut til at drift, vedlikehold og support av både PC-er, mobiltelefoner, kopimaskiner og annet utstyr nå er totalt på vei bort fra å bli driftet av egne ansatte.

I en strategisamling vi holdt for styret i bedriften jeg jobber i, inviterte vi nylig administrerende direktør Jan Grønbech i Google Norge til å fortelle litt om hvordan han ser på fremtiden. Han kunne fortelle at nå har hacking og trusler fra dataangrep blitt så avansert og utbredt, at det antagelig kun blir de aller største (Amazon, Google, Apple) som vil kunne drifte dine servere med stor nok grad av sikkerhet fremover. 

Hos de fleste bedrifter har sentralbordmedarbeideren blitt byttet ut med en iPad for registrering av besøkende, og outsourcing har også for lengst kommet til regnskapsavdelingen og andre stabsfunksjoner. Flere og flere rutineoppgaver står på trappen til å bli outsourcet – de fleste til etter hvert mer og mer intelligente datamaskiner. Det virkelig store skiftet kommer først når kunstig intelligens virkelig tas i bruk.

4. Insourcing

De store prosjektene relatert til outsourcing de siste årene har ikke alle vært vellykkede. Noen har gått for langt, noen har valgt feil leverandør, og noen har funnet ut at det var feil å outsource. Noe vil derfor insources igjen. Kanskje ser vi at det ikke var så enkelt å klare seg uten «altmuligpersonen» som ordnet alt fra servering, flybilletter til arrangementer, artister til underholdningen, holdt styr på at snøen ble måket, at vinduene ble vasket og at alle ryddet møte-rommene etter seg.

Kanskje det likevel ikke var så lurt å la personer i Øst-Europa føre lønningene, da vi fant ut at vi måtte ordne alt med godkjenninger og valg av konti selv for at det skulle bli riktig. Vi snakker selvsagt om en kost-nytte-vurdering her, men faktum er at noe blir «hentet inn igjen». Når det er sagt, så skal hverken regnskapsmedarbeidere, sjåfører, fastleger eller telefonselgere vente lenge før de begynner å se seg om etter et karriereskifte.

5. Risk management

I en verden hvor utviklingen går raskere og raskere, og nye forretnings-muligheter ”disrupter” hele bransjer, har risikostyring kommet høyt opp på agendaen til styrene rundt omkring. Risk management er det engelske ordet, og vi liker ofte å bruke litt finere utenlandske uttrykk for å imponere i styrerommet.

Den kanskje mest benyttede løsningen for å redusere risiko har lenge vært forsikring. Det vil det ikke være mulig å benytte som løsning dersom hele markedsgrunnlaget for virksomheten forsvinner i løpet av få år – da må man tenke nytt. Risk management blir derfor også et strategisk verktøy for styret og administrasjonen, hvor man ikke barer snakker om hvordan man skal bevege seg fra stor usikkerhet til mindre usikkerhet, men også om hvordan man kan utnytte usikkerhet til nye muligheter. Dette er et område som sett fra et styreansvars-synpunkt må være med på agendaen.

6. Return on sales (ROS) – return on capital employed (ROCE)

Norske bedrifter har i alle år vært opptatt av resultater. Kanskje spesielt i form av driftsresultat. I større og større grad har man blitt opptatt av å måle den relative størrelsen på resultatet, og da er ROS et begrep vi ofte hører. Dette er rett og slett driftsresultat (EBIT eller EBITA) målt i prosent av netto omsetning.  

Med inntoget av mer profesjonelt eierskap (gjerne i form av private equity-selskaper) har fokuset på resultat i prosent av sysselsatt eller benyttet kapital kommet langt høyere på agendaen enn tidligere. En bedrift som krever mye kapital til driften, må ha et høyere ROS-tall enn en bedrift med lav kapitalbinding. Forskjellen kommer tydelig frem i form av ROCE.

7. PE (og ikke P/E)

Private equity (PE) har vokst meget raskt i Norge i de senere årene. Dette har medført at mange styrer har måttet forholde seg til PE som en potensiell eller en de facto eier, og det snakkes om PE i alle formelle og uformelle samtaler.

Kort definert benyttes PE om fond og selskaper som investerer i bedrifter som ikke er på børs. Selskapene kjennetegnes ofte av at de har et klart uttrykt mål om hvor lenge de skal eie et selskap, og de krever som regel kontroll i form av minimum 50 % eierandel (aksjer med stemmerett). Et annet fremtredende trekk ved PE er at de ofte ønsker såkalt høy gearing, eller på norsk en høy låneandel (lav egenkapitalandel og høy fremmedkapitalandel). I dag er prisen på fremmedkapital langt lavere enn forventet krav til avkastning på egenkapital, så høy gearing vil som hovedregel gi høyere avkastning på investert kapital.

Uttrykket PE må ikke forveksles med price/earnings (P/E) som er et uttrykk for prisen på en aksje målt mot selskapets resultater.

Konklusjon

Har jeg glemt eller bevisst utelatt noen viktige buzzord i dette innlegget? Svaret på det er at jeg helt sikkert har glemt en del, men at jeg også bevisst har utelatt en del. Ord som disrupsjon, big-data, business intelligence, artificial intelligence, augmented reality og lignende er uten tvil på styrebordene, men de begynner vel kanskje de fleste av oss å bli litt lei av å lese om nå?

Digitalisering er også et ord som brukes mye, og i sin aller enkleste form vil jo dette ofte være å gå fra papir til elektroniske løsninger. Signerer dere styreprotokollen digitalt hos dere? I dag finnes det mange gode og billige løsninger for digital signering i markedet, og med unntak av at Brønnøysundregistrene fortsatt sliter med å ta i mot sikrede digitalt signerte protokoller, så finnes det vel ingen grunn til å fortsette med papir i styrerommet!

Last ned gratis e-bok:  Digital endringsledelse 2.0 - for toppledere og markedsdirektører