Hva er bærekraftig ledelse?

«Vet du hva det merket betyr», spurte en kunde meg en gang i fjor og pekte på jakkemerket til en som deltok i passiaren. Jeg måtte melde pass. Gjenkjenner du emblemet på bildet i dette blogginnlegget, så er du kanskje allerede godt kjent med bærekraft. Hvis ikke, heng på.

Min sidemann fulgte opp: «Det er emblemet for FNs bærekraftsmål». Han som hadde utfordret meg var Vegard Rooth, daglig leder i Interimleder, et selskap som leier ut toppledere til næringslivet*. På deres egen blogg har bærekraftig ledelse vært et sentralt tema den siste tiden. (*Interimleder er kunde av MarkedsPartner.)

Bærekraft, hva er det?

Ifølge ordboken kan bærekraft oversettes til bæreevne eller den øvre grensen for bruk av ressurser. At noe er bærekraftig betyr at det bærer seg økonomisk. Mange snakker i dag om bærekraftig utvikling, som er en utvikling som gir økonomisk vekst og bedre livsvilkår for menneskene uten å ødelegge naturressursene og miljøet.

Hvis jeg skal forsøke meg på et mer uformelt synonym på bærekraft må det være at noe er «liv laga», altså at det har livets rett.

Men hva vil dette si i praksis? Det bringer oss tilbake til jakkemerket. FN svarte nemlig på det spørsmålet i 2015, da de 193 medlemslandene vedtok de 17 bærekraftsmålene som verdenssamfunnet har gitt seg frem til 2030 å nå, og som Norge har forpliktet seg til.

De fem første er temmelig ambisiøse. Bare hør her: Utrydde all fattigdom, utrydde sult, sikre god helse for alle, sikre utdanning for alle og sikre full likestilling mellom kjønnene. Hvert mål er ytterligere definert med flere delmål – og Norge har forpliktet seg til prosjektet.

[Illustrasjon: FNs bærekraftsmål]

 «Liv laga»

En bærekraftig utvikling forutsetter at vi slutter med ting som ikke er «liv laga» og erstatter dem med bærekraftige løsninger. Man snakker da om de tre dimensjonene i bærekraftig utvikling, som omfatter klima og miljø, økonomi og sosiale forhold.

Er det for eksempel liv laga å fortsette å produsere og kjøre rundt i biler med fossilt brennstoff? Akkurat det menes det mangt om, men de fleste vil være enige i at elbiler forurenser mindre, og at de dermed er mer bærekraftige. Bærekraftsmål nummer 9, å fremme innovasjon, er i så måte en viktig driver for å gjøre bilparken mer bærekraftig.

Ifølge Tony Seba går vi mot en delingsøkonomi hvor man i fremtiden ikke vil eie eget kjøretøy, men bruke bil som en tjeneste, og da i en selvkjørende versjon som gjør at du kan jobbe eller gjøre andre ting mens du reiser i bil, altså en mer økonomisk bærekraftig utnyttelse av arbeidstid og økt produktivitet, i tråd med bærekraftsmål 12.

Bærekraftig ledelse

Få er uenige i FNs bærekraftsmål. Praktisk talt hele den politiske verden har forpliktet seg til dem, akademia og næringsliv skaper innovasjon basert på dem, myndighetene setter inn incentivordninger for å stimulere næringslivet, forbrukere krever at bedrifter er åpne om hvor bærekraftige de er, og bærekraft er på topp 3-listen for toppledere (McKinsey, 2015).

Faktisk er 7 av 10 forbrukere mer interessert i selve produktet enn i bedriften som produserer det, og hele 55 prosent etterspør mer informasjon om sosiale forhold, HMS og bærekraft. Dette har skapt begrepet «The honest product», som handler om transparens om produktets verdikjede, på godt og vondt, et nødvendig virkemiddel for å gjenskape tilliten som i vår fake news-era er i spill.

Utover det å være transparent handler bærekraftig ledelse om å «skape varig verdi for alle interessenter, herunder investorer, miljøet, andre arter, fremtidige generasjoner og samfunnet», ifølge Institute for Sustainable Leadership.

Det vil kreve at vi som ledere ikke nøyer oss med å se til at virksomhetene våre er «compliant», men at vi nører et engasjement rundt bærekraft og at vi lever og ånder for å være bærekraftige i alle deler av driften.

Det vil kreve at vi tenker nytt, og helt sikkert også at vi tar i bruk ny teknologi – og i den sammenheng synes jeg rektor ved NMBU, Mari Sundli Tveit, fremhevet balansen vi trenger godt under Arendalsuka 2018: «Bærekraftpassion er det vi trenger, ikke teknoromantikk!»

Hva nå?

Det som trengs nå er bærekraftig lederskap. Vi må stille oss selv spørsmålet: «På hvilken måte kan jeg som leder bidra til at vi er bærekraftige?» Ifølge bærekraftsekspert Kjersti Fløgstad, kan du identifisere tiltak som kan gjøre en forskjell i to dimensjoner. For det første ved å sikre god forretningspraksis på alle vesentlige områder. For det andre ved å lete etter muligheter for å maksimere virksomhetens nytte for samfunnet.

Dette blogginnlegget er skrevet i kjølvannet av årets Clean Air Games – et todelt miljøseminar og friidrettsstevne som MarkedsPartner er stolt sponsor av. Les en oppsummering av seminaret på Nobels Fredssenter her og av idrettsstevnet her.

Foto: Universitet i Bergen (Flickr).