AI krever helt nye strategier for å henge med

AI har ført til at verden ikke lenger utvikler seg jevnt. Det betyr at man ikke kan se bakover når man skal legge strategier for fremtiden.

De første 50-60 årene etter andre verdenskrig oppførte verden seg som et lineært system, hvor fremtiden kunne forutses gjennom regresjonsanalyse og trender. Man kunne se på de siste måneders utvikling, trekke en rett linje og anta samme utvikling fremover.

Nå er verden blitt et komplekst, dynamisk system - det matematikken kaller kaos. Det omtales gjerne som en VUCA-verden: Volatile, uncertain, complex og ambiguous – eller ustabil, usikker, kompleks og tvetydig på norsk.

Her fungerer ikke lineære fremskrivninger. Mange delsystemer påvirker hverandre kraftig, og fremtiden er grunnleggende uforutsigbar.

Vi må tenke scenarioer

Når vi skal legge strategier for en slik verden, er vi nødt til å tenke i scenarioer: Hvilke premisser blir viktige fremover, og hvordan kan vi utnytte ulike scenarioer?

Et eksempel fra min tid i Silicon Valley i 1999: Jeg jobbet i AltaVista og spiste lunsj med Googles første 16 ansatte. Den gangen hadde de ingen forretningsmodell, og vi lo av dem. Men de hadde et klart scenario: Informasjonen på internett ville bli enormt omfattende og verdifull – og de skulle organisere den. I 2016 var Alphabet (Googles morselskap) verdt 550 milliarder dollar. På bare 17 år bygde disse 16 personene verdens nest mest verdifulle selskap, basert på et scenario de så for seg.

På samme måte må man nå se for seg scenarier basert på hvor man tenker AI vil ta oss de neste årene.

Les også: Så fort har ChatGPT utviklet seg

Hvor kommer pucken til å være?

Når det er kaos og man ikke vet hvor man skal starte, bruker jeg gjerne noen sitater for å strukturere tankene.

Det første kommer fra bankraneren Willie Sutton. Da en journalist spurte hvorfor han ranet banker, svarte han enkelt: "Det er der pengene er". Vi bør stille oss selv samme spørsmål: Hvor er pengene i vår virksomhet og hos våre kunder?

Det andre sitatet kommer fra ishockeylegenden Wayne Gretzky, som forklarte sin suksess slik: "Jeg er ikke der pucken er, men der pucken kommer til å være". Ikke bare se på hvor pengene er i dag – det kan du lett lese ut av budsjetter og trender. Tør heller å tenke ikke-lineært: Selv om et område virker ulønnsomt nå, kan det være der kundene - og dermed pengene - vil være i fremtiden.

Organisasjonen må være klar for endring

Dette krever at organisasjoner er tilpasningsdyktige og forberedt på kontinuerlig endring.

Vi må kontinuerlig tilpasse oss nye normaler, minst hvert halvår. En god strategi fra fem år tilbake holder ikke i dag, den må revurderes i dagens kontekst.

La meg minne om Henry Fords berømte sitat: "Hadde jeg spurt kundene hva de ville ha, ville de svart: Raskere hester". Vi er eksperter på å forbedre eksisterende løsninger - kutte kostnader og øke effektivitet. Men dette gir ikke de banebrytende innovasjonene som dagens marked krever.

Derfor må dere jobbe todelt: Samtidig som dere effektiviserer dagens drift, må dere utforske nye markeder og tjenester. Jeg vet det er utfordrende i nedgangstider, men nettopp nå er det viktig å både bremse og gi gass. Omfordel 10 % av ressursene til innovasjon - hvis ikke vil konkurrentene gjøre det, og da kan deres markedsposisjon bli truet.

AI spiser software

I mange år har software spist verden. Alle selskaper har blitt softwareselskaper og konkurrert om digital kompetanse.

Men nå er vi i en ny fase: AI spiser software. Det betyr for eksempel at tekniske detaljer ved programmering blir mindre viktige. I stedet blir det avgjørende å være en god arkitekt som kan gi presise bestillinger til AI, og tenke strategisk om hva som skal utvikles.

Når folk frykter at AI tar jobbene våre, minner det om reaksjonene da Excel kom. Mange trodde regnskapsførere ville bli overflødige når alle kunne føre eget regnskap. I stedet fikk regnskapsførere mer å gjøre, fordi yrket ble mer komplekst og strategisk, med økt fokus på regulering og compliance. Excel overtok bare det manuelle arbeidet.

Dette ligner på hvordan kunstnere som Michelangelo og Leonardo da Vinci jobbet. De utviklet konseptet og skissene, mens assistenter ferdigstilte arbeidet. Tilsvarende vil vi i framtiden være intellektuelle eiere som bestiller fra og kontrollerer AI. Vi definerer målet, AI hjelper med gjennomføringen, og vi kvalitetssikrer resultatet. Dette blir fremtidens arbeidsmodell.

Alle må kunne AI

Det holder ikke at bare IT-avdelingen behersker kunstig intelligens. Jeg hører ofte: "Vi har noen som jobber med AI i forskning- og utviklingsavdelingen eller IT". Men AI må integreres i hele organisasjonen - i budsjetter, strategier og langsiktig planlegging. Det må bli en sentral del av selskapets utvikling de neste fem årene.

Styret må ha grunnleggende forståelse for AI. Uten denne kunnskapen blir diskusjonene ofte overfladiske og begrenset til etiske bekymringer – som er det enkleste å mene noe om. Sett dere derfor inn i hvordan teknologien faktisk fungerer.

Jon Markus Lervik, min tidligere sjef i FAST, ga oss en viktig påminnelse i en hektisk vekstperiode: Når man er usikker på prioriteringene, er det lett å bare jobbe hardere og løpe raskere. Men som han pleide å si: "Fart er ingen erstatning for retning."

To tips fra meg til slutt:

1. AI er ikke bare en hype - det skjer nå, og utviklingen går raskt.
2. Velg én tydelig retning og én god brukscase for AI. Forstå hvordan dere kan utnytte verktøyet, slik at dere kontrollerer det - ikke omvendt.

Her kan du se meg snakke mer om dette på Inbound marketing-dagen 2024: