Den ultimate logotesten

Forleden var jeg uvitende deltaker i et testpanel. Merkevaren som skulle testes møtte meget krevende konkurranse. Tiden min var knapp, og jeg var ufokusert – den logoen som mest effektivt kunne påkalle min oppmerksomhet, formidle noen verdier og trigge en handling, ville stikke av med seieren.

Den ultimate logo-testen, er jeg fristet til å kalle den; en beinhard fight mellom pakningsdesignen på hundrevis av ølsorter i polets ølhyller.

En fredag var det meg de sloss om. Lite visste jeg at det skulle bli starten på et langt og godt forhold, et forhold jeg i ettertid har undret meg over.

For er det ikke egentlig slik at jeg, helt uten forsett, har blitt markedsfører av et ølmerke? Har ikke jeg, når all kynisme er parkert, et ønske om å være på laget til denne merkevaren? Og når jeg forsøker å beskrive noen følelser knyttet til dette ølmerket – er det ikke da en aldri så liten glede eller positivitet å spore?

Vås, vil noen mene - dette handler da bare om at det er øl som passer min smak!

Nuvel – jeg er ikke så sikker på det.

Varemerket eller merkevaren?

La meg slippe katta ut av sekken: Dette er logoen som ultraeffektivt og tydelig klarte å si meg mye mer enn jeg var klar til å fatte. Den stod ut mellom hundrevis av sirlig oppstablede logoer i ølhylla.

Siden jeg hverken har peiling på grafisk design eller ølbrygging, eller er opptatt av dette i jobb eller fritid, vil jeg anse meg selv som et så nær perfekt representativt utvalg som det er mulig å komme - med én testperson. Forbudet mot alkoholreklame gjør meg fullstendig upreppa og upåvirket.

Hva var det som tiltalte meg sånn? Det er et interessant spørsmål hvis svar varierer for hver eneste mottaker av budskapet. Men at logoen er enkel og tydelig, er en noenlunde objektiv verdi. Antakelig også at den synes godt blant alle de andre logoene.

Jeg gjetter på at det var dette som fikk meg til å se nærmere på akkurat denne boksen.

Og det er mer på lager; jeg lar meg sjarmere av navnet på øltypen. Det får meg til å trekke på smilebåndet, og jeg synes det er kult at de tør å være såpass vågale og tuller med et begrep som ‘addictive’ i alkoholsammenheng.

Om de ikke hadde meg allerede fra logoen, har deg meg i hvert fall nå. Dette ølet skal være med hjem!

Hvem sitt image?

Jeg er villig til å vedde hele min prestisje på at jeg hadde gitt dette ølet toppkarakter i en blindtest. Slik er i hvert fall i myten jeg bygger om meg selv som en fyr med rimelig god peiling på mat og drikke.

Den objektive sannheten er nok nærmere dette: Fordi merkevaren har klart å påvirke meg så positivt, er jeg milevis unna en objektiv vurdering første gangen jeg setter et glass 7F til munnen. Jeg VIL jo at det skal smake bra! Jeg vil ha bevis for at de signalene jeg har mottatt stemmer. Jeg søker bekreftelse – jeg vil at ringen skal sluttes.

Dette er etter min oppfatning den helt fortryllende effekten av god merkevarebygging. En kommunikasjon som sniker seg gjennom finmaskede bullshit-filtre, rasjonell tenking, praktiske vurderinger, og resonnerer med positivitet og velvilje.

Slik blir vi, helt ubevisst, ambassadører for de ulike merkevarene vi omgir oss med. Vi gir dem verdi, speiler oss i dem og rekrutterer gladelig nye tilhengere. Helt uten å kreve noe tilbake!

Kampen fortsetter digitalt

Min opplevelse i ølhylla handler om klassisk merkevarebygging. Kampen i hylla har pågått så lenge vi har hatt noe å selge.

Det nye perspektivet er hvordan man tar dette ut i digitale kanaler. Her har man en mye større palett til disposisjon, og de dyktige bruker denne muligheten til å fortelle historier, formidle verdier og bygge myter rundt produktet sitt.

7F bruker også denne muligheten godt og gir meg rasjonale for et valg opprinnelig styrt av underbevisstheten.

Et gammelt reklame-statement fra Mad-Men-æraen sier at you never get a second chance to make a first impression. Men har man fått et godt førsteinntrykk, gir digitale kanaler enestående muligheter til å gi gode andre-, tredje- og n’te- inntrykk.