MOOC: Hva med et gratis kurs på Harvard?

Da min sjef og kollega Stig Hammer spurte oss om vi kunne tenke oss å ta gratis videreutdanning ved et hvilket som helst universitet i USA etter mitt valg, takket jeg umiddelbart ja. Men i stedet for en flybillett og en neve dollars, fikk jeg en link til et nettsted som het coursera.org. - Nå, et par måneder senere har jeg fullført et kurs ved The Ohio State University innen retorikk, uten å ta et eneste fly.

Konseptet kalles MOOC (les også min kollegas blogginnlegg om temaet), og står for "massive open online course". Dette er nettbaserte kurs tilrettelagt for interaktiv deltagelse i stor skala, med åpen tilgang gjennom nettet. I tillegg til tradisjonelle kursmaterialer som videoer, tekster og oppgaver, tilbyr MOOC'er ofte interaktive brukerforum som skaper et nettsamfunn for studenter, professorer og forelesere.

Demokratisering av utdanning

Vi er i dag vitner til et paradigmeskifte innen utdanning. Gjennom MOOC-konseptet kan til og med en fattig ungdom i Bombay ta utdanning ved Harvard via en internetcafé, noe som aldri ville ha vært mulig i en analog verden. Aldri før har en foreleser ved en akademisk institusjon kunnet nå så mange studenter på en gang. Verken tid, rom eller avstand er lenger noen begrensning. Dagens teknologi, brukt på denne måten, er i høyeste grad med på å demokratisere utdanning, noe Daphne Koller, grunnlegger av Coursera også snakker om i TED Talk'en under.

De mest kjente tilbyderne av MOOC'er er Coursera, Udacity og edX. Coursera ble startet av to professorer fra Stanford, og hadde per juli 2013 over 4 millioner brukere. Her finner du kurs fra universiteter som Stanford, Duke, Princeton og Yale, innen de fleste disipliner. edX ble grunnlagt aav MIT og Harvard, og tilbyr i tillegg kurs fra Berkeley og en rekke andre læresteder. Udacity ble født ved Stanford University.

Coursera, sera!

Jeg gjennomførte det 10 uker lange kurset Writing II: Rhetorical Composing via Coursera. Hver uke ble det lagt ut nye videoer, både i form av presentasjoner av teoretiske emner, personlige forelesninger, intervjuer og samtaler mellom professorer, eksperter og studenter. Jeg ble hele tiden testet på det jeg lærte via innleveringsoppgaver og multiple choice besvarelser.

Med flere tusen studenter er det selvsagt umulig for professorene å rette og vurdere de flerfoldige tusen oppgavebesvarelsene. Det løser man på en smart måte. Studentene evaluerer nemlig hverandres besvarelser. Selv om det ved første tanke kan høres ut som en dårlig løsning, så har undersøkelser vist at såkalte "peer reviews" ikke avviker i særlig grad fra vurderinger gjort av fagpersonell. Og enda bedre: Det er svært lærerikt! 

Bevis på gjennomført kurs

I tillegg til det varierte pensumet, var det mulighet til å delta i Google Hangouts med professorene og medstudenter, og det ble hele tiden oppfordret til "level ups", det vil si å ta utfordringer ut over det som var påkrevd. For min del gjorde jeg kun de påkrevde oppgavene, og fikk bestått med distinksjon. Det vil si at jeg bestod visse karakterkrav, som ikke er alt for høye, men som likevel krever at du gjør en god jobb og setter deg inn i materien.

En liten advarsel

Ikke gå i fellen å tro at det å ta et MOOC-kurs betyr mindre jobb enn om du skulle ta kurset på en høyskole eller universitet her i Norge. Enkelte av oppgavene jeg gjorde krevde flere timers jobb, og du bør sette av noen få timer i uka til dette. Kursene kvalifiserer ikke automatisk til studiepoeng, selv om noen få faktisk gir deg det. Coursera tilbyr i tillegg noe de kaller Signature Track til studenter som ønsker et mer autentisk bevis, som garanterer at personen som har fått beviset faktisk har gjennomført utdanningen selv. Og for deg som nøler med å signe opp... du kan når som helst hoppe av vogna uten spørsmål eller konsekvenser. Det er nemlig ikke mer enn rundt 10 prosent som fullfører. Lykke til! :)