Hva er medietrening og hvordan kan det styrke selskapet?

Har du noen gang sett TV-intervjuer som gikk kjepprett ad undas? Med en stotrende mellomleder i allværsjakke som prøver å forsvare en tabbe? Det har du nok. Men du har også sett stødige ledere som bare eier intervjuet. Forskjellen ligger i medietrening. Nå skal jeg forklare hva medietrening er og hvorfor det kan være noe for deg som leder. 

Du trenger forresten ikke være toppleder i et børsnotert selskap. Mange kan ha bruk for medietrening, både håndballtrenere, klubbledere i barnehage, bussjåfører og alle andre som kan befinne seg i en situasjon der de må uttale seg på vegne av organisasjonen de tilhører. 

Hva er medietrening? 

Medietrening er at du trener på å bli intervjuet av media. Egentlig trenger du bare deg selv og en som agerer journalist. Det er alltid best å ta det opp på video, så du kan se på det etterpå. Og lære av feilene eller styrke de gode svarene... 

Og det er viktig å trene mens alt er stille. Det handler om det Noah (kanskje) sa om å være forberedt: - Når du hører tordenværet, er et for sent å bygge arken. 

Derfor trener flinke ledere selv om de kanskje aldri skal intervjues.  

Det trenger ikke være krise for å trene  

Medietrening er ofte forbundet med kriseøvelser. Noe har skjedd, og noe må krisehåndteres. Å trene på krisehåndtering vil ofte inkludere en form for intervjutrening, men da skrur man opp varmen på kokeplata. Nettopp fordi presset er større, kan det være lurt å ha trent før, på samme måte som at det er lurt å ha en semifinale under vesten før man går ut i finalen. 

Ved å fokusere for mye på krise, kan det også hende at man hopper over viktige elementer i budskapshåndteringen. Kanskje er det best å først lære seg å levere et budskap som ikke har så mange kaotiske elementer i seg. Bare det å formulere et 20 sekunder budskap om bedriften (heispitch) kan være godt å ha på plass først? 

Budskapet er viktigst i medietrening 

Første bud – før intervjuet ennå er i gang - er å ha noe å si. Du må ha et budskap. Budskapet må passe med kommunikasjonen og strategien for øvrig. 

Ung mann med et budskap: Henry Kissinger 

- What questions do you have for my answers? spurte gjerne USAs tidligere (og omstridte) utenriksminister Henry Kissinger til journalistene når han startet pressekonferanser. Han hadde budskapet klart og spørsmål fra journalistene var kun en anledning for ham til å levere dette budskapet. 

I en medietrening vil det alltid være andre mennesker i rommet når du legger fram budskapet. Det betyr umiddelbar respons. Traff det? Hørtes det bra ut? Var det overbevisende? 

Husk at du ikke stiller til intervju bare for å bidra til den offentlige samtalen. Du er der for å representere selskapet og levere det budskapet du ønsker. Vær (litt) Kissinger. 

Jeg har lyst til å trekke fram et britisk eksempel på en rektor på en skole i Kent som har innført nye regler for hvordan de håndhever bruken av skoleuniformer. Han blir utfordret ganske hardt av journalisten, men klarer å holde seg til det han ønsker å kommunisere. Uten å bli glatt. Uten å prøve å vike unna.  

Hvordan bygger man opp et budskap til medietreningen?  

Det finnes teknikker for å bygge opp et budskap, og de er ikke kompliserte. De kan brukes enten du forbereder et intervju, en presentasjon eller en 20 sekunders heispitch. Skal du snakke til hjernen eller hjertet? Helst begge, kanskje? Og hva med å ha et par kvikke setninger parat du alltid kan levere om det stopper opp?   

Elon Musk har for eksempel slike kvikke setninger i hodet i tilfelle han trenger dem:  

- At Tesla, we're not just driving cars; we're steering the future of transportation.  

I medietrening er det vanlig å sette av tid til å utvikle det rette budskapet. Og det er ikke nok å ha ett budskap formulert på bare én måte. Om du repeterer dette for ofte i et intervju, høres du ut som en papegøye. I medietrening er det derfor vanlig å finne flere måter å kommunisere det samme budskapet på.   

Slik kan du variere ordene du bruker, selv om budskapet består. Vi snakker gjerne om hovedbudskap og støttebudskap. Et støttebudskap kan for eksempel bestå av statistikk som underbygger hovedbudskapet, en anekdote eller morsom one-liner som illustrerer poenget og noe som beviser at det er tatt grep. Du skal snakke til både hodet og hjertet, og du skal vise handlekraft. 

Medietrening gir deg kontroll over budskapet 

Dypest sett handler altså medietrening om å kontrollere budskapet.  

Noen ganger er du allerede på offensiven, og du har noe på hjertet. En lansering eller et initiativ, kanskje. Men slik er det ikke alltid. Noe kan ha gått galt. Den berømte møkka kan ha truffet vifta og det er din jobb å forklare hvorfor. Og tørke opp.  

Hva gjør du da? Journalisten står på gangen og om fem minutter skal du intervjues. Budskapet må være klart.  

Medietrening gjør deg klar for de situasjonene. 

Medietrening gir deg teknikker for å levere budskapet uansett 

Medietrening er trening i å levere et budskap uansett hva du får spørsmål om. Litt som Kissinger.  

Det handler ikke om å skli unna som et levende såpestykke og egentlig ikke svare. Slikt blir avslørt, og er mistenkelig med en gang. Du virker glatt, unnvikende og som en som har noe å skjule. 

Det handler heller om å adressere spørsmålet, og så komme deg over til det budskapet du er der for å levere. ABC-teknikken, heter det. Alle medietreninger inneholder ABC-øvelser i en eller annen form. 

En leder bør ha medietrening før hen snakker med media. En av de viktigste fordelene med medietrening er å sikre at kommunikasjonen blir effektiv og styrker omdømmet. Medietrening gir en leder ferdighetene til å formulere klare budskap, håndtere utfordrende spørsmål og og navigere gjennom ulike intervju-typer.   

Det og reduserer risikoen for misforståelser, feilkommunikasjon eller utilsiktet skade på selskapets omdømme.  

Men husk også hva den tidligere amerikanske visepresidenten Hubert Humphrey sa:  

- Det er risikabelt å snakke med pressen. Noen ganger skriver de hva du faktisk sa.