Kjøreregler for bruk av kamera i markedsføring

Video og bilder er sterke virkemidler i markedsføring. Derfor må du være sikker på at alle personer som medvirker har samtykket til å være med. Slurv kan koste, ikke minst for omdømmet.

En nydelig forsommermorgen var videoteamet tidlig i gang med opptak. Oppdraget var å hente inn utsagn fra «ekte mennesker med ekte erfaringer» om et produkt for en av våre kunder.

Vi hadde fått en god start mens sola ennå ikke hadde fått skikkelig tak. Bygningene skapte svakt skyggelagte områder – perfekt for gode bilder.

Folk flest var i godt humør og stilte villig opp foran kamera. De var tålmodige og ble med på flere «takes» hvis opptakene ikke ble gode nok på de første forsøkene. Spesielt en kamerat-trio var veldig hyggelige. De leverte gode og humørfylte svar, i en god kombo med alt annet enn rasjonelle tilbakemeldinger. Snart forsto vi at disse gutta hadde vært på fest kvelden før. Og samme natt. Og trolig hadde de holdt det gående et stykke utpå morgenkvisten, før de traff på vårt kreative videoteam.

Vi satt igjen med en rekke herlige utsagn og scener som isolert sett ville gitt videoen et skikkelig løft. Men vi kunne rett og slett ikke bruke åpenbart berusede personer til å formidle budskapet i videoen. Det gagner ikke oppdragsgiver, og det bryter for alvor spillereglene.

Ivareta integriteten

Nå glir vi over fra de prosaiske partiene av en sjeldent fortreffelig dag ute på jobb og over på de mer faglige forholdene: Ikke alle utsagn fra intervjuobjektene skal benyttes uten videre. Når du gjør slike intervjuer, ønsker du jo at det som blir sagt skal støtte oppunder budskapet som virksomheten skal formidle.

Men samtidig har du et ansvar for at personene foran kamera blir fremstilt på en redelig måte. Dummer de seg ut, er det ikke selvsagt at det klippet kan benyttes, selv om det isolert sett er «gull» for budskapet. Du må sørge for å ivareta intervjuobjektenes integritet og at de ikke føler seg krenket av måten de fremstilles på.

Gutta på by’n ville sannsynligvis ha reagert på egen innsats i etterkant …

Samtykke

Like viktig er det å beskytte personene som ikke deltar direkte i videoen som lages. Da vi var ute og fanget bymiljøet denne morgenen, var det behov for innklippsbilder for å ha «noe å redigere på», som det heter. En video blir mer levende hvis den brytes opp og bildelegges med relevante motiver fra området.

Ute på fortauet var det fristende å fange inn ulike mennesker som fartet forbi, sto og pratet eller var en smule mer intime. Eller den lille jenta som storkoste seg med sommerens kanskje første iskrem. Det kunne vi ikke uten videre gjøre.

Personer som havner i kameraets søkelys skal fremstå i en reklamefilm og eksponeres i en rekke kanaler. Da er det ganske selvsagt at du må innhente samtykke fra de som deltar. Så lenge de kan gjenkjennes, er med på å fange oppmerksomheten og knyttes til budskapet du formidler, må menneskene gi deg tillatelse til å filme dem.

Slik får du samtykke

I denne videoen fra Inbounddagen 2019 promoterer videomaker Eva-Charlotte bruk av live stream på Facebook som et markedsføringsgrep.

Mange av konferansedeltakerne fanges opp i bakgrunnen. Hun sikret seg samtykke med en samlet forespørsel til dem før hun startet sendingen.

Noen ganger oppstår det en spontan scene som vil gi verdifulle bilder til videoen. Da er det tillatt å gjøre opptak og be om samtykke etterpå. Men som hovedregel bør du spørre først.

Dette byr ikke på så mye ekstra arbeid. Tillatelsen må dokumenteres, enten skriftlig eller ved at vedkommende muntlig gir sin tillatelse på opptak.

Koster det noe?

Vær klar over at enhver kan trekke tilbake tillatelsen, også etter at filmen er ferdig og publisert. Da må du sørge for at videoen tas ned og eventuelt klippes om.

Dersom de medvirkende er sentrale for det bærende budskapet, er det mer ryddig å betale dem for jobben i tillegg til å innhente samtykke. Da sitter det lenger inne for den enkelte å ombestemme seg senere.

Slike honorarer varierer. I de bransjemiljøene jeg jobber med, er det snakk om mellom 500 og 1000 kroner per dag.

Nå lurer du kanskje på hvor grensen går for når man skal innhente samtykke. Hvis opptakene gjøres på et lukket område uten andre personer enn de som skal medvirke foran kamera, er det ingen utfordringer. Her gjør du konkrete avtaler på forhånd med innleide, frivillige statister og eventuelt profesjonelle skuespillere, som alle er der for å promotere.

Sjekk detaljene

Ute i det offentlige rom er det mer utfordrende. Et generelt motiv med en gruppe mennesker i bakgrunnen kan du benytte fritt så lenge ingen kan kjennes igjen. Et greit grep er å bruke blenderen på kameraet slik at menneskene i bakgrunnen for hovedmotivet kommer ut av fokus.

Er det et poeng at ansikter skal være synlige, med humør og mimikk, må du ha samtykke.

Med andre ord må du ha øynene åpne for detaljer i omgivelsene som kan bli fanget inn og sørge for å ha et ryddig forhold til dem.

Det samme prinsippet gjelder for stillbilder. Jentungen på bildet i dette blogginnlegget er et typisk eksempel på en situasjon der du må innhente samtykke. Bildet skal skape oppmerksomhet og sette en stemning, og hun er definitivt lett å kjenne igjen. Siden hun er mindreårig, må hennes foresatte forespørres om samtykke.

(Nå har jeg forenklet prosessen ved å benytte et byråbilde der alle slike rettighetsutfordringer er håndtert av byrået.)

Kostnader ved manglende samtykke

Hva om du tar en sjanse – skylder på hastverk og uvitenhet og bruker bilder og opptak uten samtykke? Rent praktisk kan det gå «helt fint» en stund, inntil noen finner seg selv eller noen de kjenner i din Facebook-kampanje. Det er ikke greit å ta en slik sjanse, og det blir fort mye å rydde opp i etterpå.

De berørte personene er i sin fulle rett til å kreve bildene fjernet. Du kan også oppleve at de krever en form for kompensasjon/ eller oppreisning for det de har vært utsatt for. Vi snakker altså om økonomiske konsekvenser av varierende omfang.

Like viktig er faren for omdømmesvikt for virksomhet og varemerke. Mennesker som føler seg utsatt for overtramp eller misbruk kan være flittige til å gi uttrykk for dette i mange digitale kanaler. Å redde et image og bygge ny tillit koster langt mer enn det du må spandere av tid og arbeid på å innhente samtykker.