IT for ledere: Hva er IP-adresser og hvordan brukes de?

Alle datamaskiner som er koblet opp mot nettet får tildelt et unikt nummer, det vi kaller en IP-adresse. Uten en unik IP-adresse på maskinen din, vil du ikke kunne kommunisere med andre brukere og enheter på nettet. Du kan sammenligne IP-adresser med telefonnummer. Hvert eneste ett er unikt og blir brukt til å identifisere en kanal for å kontakte deg, og bare deg.

IPv4- og IPv6-adresser

Det finnes to typer IP-adresser som kan bli brukt på et nettverk. Den første, og den varianten som Internettet og de fleste rutere er konfigurert for, er IPv4 eller Internet Protocol version. Denne versjonen bruker 32-bit-adresser, noe som begrenser antallet adresser til 4 294 967 296 mulige unike adresser. Noen av disse adressene, omkring 290 millioner, er i tillegg reservert til spesielle formål.

På grunn av Internettets enorme vekst har vi praktisk talt gått tom for IPv4-adresser. Med det i tankene ble en ny type IP-adresse utviklet, kalt IPv6, eller Internet Protocol version 6. I denne versjonen ble lengden på adressen økt fra 32-bit til 128-bit. Denne forandringen bidro til ikke mindre enn 42 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 IPv6-adresser.

Hvis jeg regner riktig, vil det si at hvert menneske på denne planeten kan få 5 675 675 700 000 000 000 000 000 000 adresser hver. Og hvis det ikke er imponerende nok, vil det si rundt 7,5 millioner IPv6-adresser for hvert eneste sandkorn på planeten! Nok i massevis i uoverskuelig fremtid, og veldig greit i denne Internet of Things-tiden da alt skal kobles opp til nettet.

For å kunne benytte IPv6-adresser må noen eksisterende rutere og hardware bli oppgradert eller rekonfigurert. Siden IPv4 fremdeles er den mest vanlige i bruk, vil vi fokusere på denne typen IP-adresser i resten av dette innlegget.

LES OGSÅ: IT for ledere: Hva er cookies (informasjonskapsler)? »

Hva kan disse adressene brukes til i salgs- og markedsføringssammenheng?

Med en programvare som f.eks. HubSpot vil det gjøres et oppslag mot IP-adressen til alle som besøker hjemmesiden, nettbutikken eller bloggen din. Du kan på den måten se hvilke bedrifter som besøker webben din, hvilke sider de ser på og (hvis personene har registrert seg), hvem som ser på hva.

Som du ser i eksempelet under, kan vi se at datamaskiner fra Nationwide Mutual Insurance Company har besøkt 189 sider. Vi har logget 73 ulike besøkende, og 18 av dem er leads. Disse atten kan vi klikke oss inn på og se nærmere på, fordi de har gitt seg til kjenne, kanskje ved å ha fylt ut et skjema eller lastet ned en e-bok. 

Tenk deg at du er i dialog med Emagine Comm (nr. 4 på lista under) for å få dem som kunde. Daglig leder og innkjøpssjef er allerede registrert som leads, og du sendte dem i går et tilbud på e-post. Nå ser du at til sammen 54 sider har blitt besøkt fra dette selskapet, og at 20 ulike personer har vært innom webben din. Det kan tyde på at tilbudet ditt har blitt sendt videre til flere andre kolleger og at de seriøst vurderer deg.  

P.S. Vær obs på at noen organisasjonsnavn kan være misvisende. Det er minst to grunner til dette. For det første vil enkelte datamaskiner være knyttet til en bredbåndsleverandør. Hvis du ser at Telenor har besøkt webben din, er det ikke sikkert at det er innkjøpssjefen som snuser på deg, men det kan være studenten Roger, som har bredbånd fra Telenor. En annen grunn til at organisasjonsnavn kan være misvisende er at katalogene med IP-er ikke alltid er oppdaterte. En adresse kan ha blitt solgt fra en organisasjon til en annen, uten at navnet har blitt oppdatert. Dette er imidlertid unntak.

En nærmere kikk på adressen

En IP-adresse består alltid av 4 tall adskilt av punktumer. Hvert tall ligger i intervallet 0 til 255. Et eksempel på hvordan en IP-adresse kan se ut er: 192.168.1.10

Visse IP-adresser kan fritt tildeles innenfor et lokalt datanett (LAN). Siden de ikke er unike, blir de ikke rutet på nettet. Adressene som fritt kan tildeles blir kalt private IP-adresser, og de som er unike kalles offentlige. For å bli rutet må en privat adresse bli oversatt til en offentlig adresse. Denne prosessen med å oversette mellom private og offentlige adresser blir på nerdiansk kalt network address translation, eller bare NAT. Rutere og brannmurer utfører også ofte denne oppgaven.

DNS

DNS står for ”domain name system”. Domenenavn er nettstedsadresser som er leselige for oss dødelige og som vi bruker hver dag. Googles domenenavn er for eksempel google.com. Hvis du ønsker å besøke Google, trenger du bare å skrive google.com inn i adressefeltet på nettleseren din og trykke enter.

Men, datamaskinen din forstår ikke hvor ”google.com” er. Bak kulissene bruker Internett og andre nettverk numeriske IP-adresser (Internet Protocol-adresser). Google.com er lokalisert på IP-adressen 172.217.22.46 på Internett. Prøv selv, hvis du skriver dette tallet inn i adressefeltet på nettleseren din, vil du også havne på Googles hjemmeside.

Vi bruker google.com i stedet for 172.217.22.46, fordi adresser som google.com gir mer mening og er lettere for oss å huske. DNS blir ofte sammenlignet med en telefonkatalog. På samme måte som en telefonkatalog parer navn og telefonnummer, parer DNS lesbare navn med nummer som maskiner lettere kan forstå.

DNS-tjenere

I tilfellet til Google, parer DNS-tjenere domenenavnet google.com til den tilknyttede IP-adressen, 172.217.22.46. Når du skriver google.com inn i nettleserens adressefelt, kontakter datamaskinen din gjeldende DNS-tjener og spør hvilken IP-adresse som er assosiert med google.com. Deretter kobler datamaskinen seg opp mot IP-adressen og viser ”google.com” i nettleseren din. Koblingen til 172.217.22.46 har skjedd i kulissene.