Inboundbloggen
Digitalleder
Vekstoppskrifter
Hubspotbloggen
Del.svg)
Del
Webdesigner het det i "gamle dager" (dvs for et par-fem år siden). Egentlig er den betegnelsen fortsatt riktig, men fordi web er så mye mer enn å photoshoppe en plakat, har det forgrenet seg ut en mengde fagområder. Det florerer av fagutrykk. Det meste er viktig - noe er garantert forbigående trender. Mye er hypotesebasert, og begrep og tanker kan snu seg over natten fordi man oppdager noe nytt, en ny gadget kommer ut og så videre. Det er én ting jeg sjelden ser diskutert, men som betyr mye for meg.
Selv om alt annet er gjort etter gjeldende regler for kunst, teori og beste praksis opplever jeg ofte at noe mangler i en web. Det kan, men må ikke, være en umiddelbar reaksjon. Det kan være én side, én funksjonalitet, et stykke tekst, en overskrift. Men oftest dreier det seg om form og farge.
Det jeg sikter til er det som spammerne ofte bommer på; grunnen til at de ikke er mangemillionærer alle sammen. Dressen har feil snitt. Slipset passer ikke. Klokka er feil til antrekket. Hentesveis. Texture.
Aha - dette er juks! Det er ikke DNB som vil ha passordet mitt på mail!
Det vil si, jeg ble offer for en genial simulator, altså et PC-spill. Fysikken bak dette var fenomenal, grafikk, lyd etc var helt over månen. Det dreide seg om Grand Prix Racere, simulert fra 1967.
Hva var så feil? Jo, ting var gjenskapt så genuint, at den minste lille detaljfeil stakk som en flis i øyeeplet, og som en bajonett i hjernen. Et reklameskilt som ikke hørte hjemme. En feil logo. Asfalt som ikke var troverdig nok. En 16-bits publikum som var for moderne i klærne.
Ved hjelp av venner fikk jeg mulighet til å forandre dette. Lage nye 3D-objekter, dekorere de med riktige logoer (etter mange timer i magasiner fra '67). Gjenskape bygg. Plassere trær på riktig sted. Etterhvert falt brikkene på plass. Det ble ekte. Jeg forsvant inn i spillet - jeg var i 1967. Det dannet seg et community mens det store fortsatt var Internet Relay Chat og Usenet, og simulatoren ble et kultfenomen som regnes blant de beste selv i dag (det "moddes" fortsatt!)
På samme måte, så er vi så garvede surfere at vi umiddelbart avslører dårlige malbygde webber. Mennesker kler av dårlig håndtverk, svak typografi, en dårlig slagskygge, sløve fargeforløp, en skeiv grid eller et dårlig rammeverksdesign i løpet av millisekunder. Man bør ikke være en logofrik eller nerd før dette inntreffer.
Kanskje nettstedet var perfekt når det ble sluppet Live, men etter en nettredaktørs ivrige første tekstjustering raste korthuset, eller et stock-foto sugde blodet ut av en landingsside.
Muligens var designerene ikke dyktige i utgangspunktet. Armani på Nille?
