Det finnes mange gode metodeverk for strategisk planlegging av markedsføring, og minst like mange dyktige rådgivere. De fleste bedrifter har utvilsomt mye å vinne på å involvere en utenforstående strategisk rådgiver for å prioritere de riktige tingene.
Min erfaring er at de som deltar i slike prosesser opplever dem som verdifulle og lærerike. Nye muligheter kommer på bordet, gamle tanker gis struktur som gjør dem gjennomførbare, og virksomheten tilføres fokus. En strategiprosess munner gjerne ut i en markedsplan og en rekke konkrete tiltak for prosessforbedring og aktiviteter som bedriften skal implementere.
Men - når hverdagen innhenter deg, og rådgiveren er dypt inne i nye prosjekter, blir det allikevel en utfordring å sikre god implementering av det som har kommet frem i løpet av prosessen.
Både oppdragsgiver og rådgiver har behov for å hente frem tankegodset fra prosessen på en effektiv måte, for å kunne oppfriske tankesett og fokus, involvere flere medarbeidere i planene, følge opp fremdrift, gjennomføre statusmøter, etc.
Morgendagens suksessoppskrifter, nye tankesett og andre «gullkorn» er gjerne godt begravet i matriser, tabeller og slides. Det er her oppgavekartet kommer inn. Det er et tankekart som strukturerer og detaljerer prosessen man har vært igjennom – og oppgavene man har foran seg.
Jeg foretrekker å begynne på et så høyt nivå som mulig, gjerne med mål, målgrupper eller type strategi. Hva som er hensiktsmessig vil variere fra virksomhet til virksomhet. Jo lenger ut fra senter man ser, desto mer detaljert blir bildet. Ofte vil et raskt blikk på de to øverste nivåene gi et godt bilde av prosessen. I kombinasjon med fargemerking for status, vil både bedriften og rådgiveren på få minutter danne seg et solid bilde av situasjonen. Å jobbe slik gir mindre «overhead», bedre fokus, mindre «svinn» av smarte løsninger og færre «tause tanker». For meg har oppgavekart som dette gått fra å være «nice to have» til en obligatorisk del av enhver strategiprosess og et hvert strategisk fundamentert samarbeid.